Januar - hvordan planlegge kjøkkenhagen

Januar er tiden for å planlegge kjøkkenhagen og det som er aller kjekkest med en kjøkkenhage er at du faktisk får spist det du dyrker. Derfor anbefaler jeg sterkt at du tar utgangspunkt i det du spiser til vanlig. Er du et pizza-menneske så tviler jeg på at du vil ha mye glede av en stor avling peppermynte og physalis. Da bør du heller satse på paprika, chili og tomater til å lage det mest himmelske pizzafyll. Så jeg anbefaler at du alltid tar utgangspunkt i hva du spiser i løpet av en typisk uke.

Det viktigste du gjør når du skal planlegge kjøkkenhagen er å finne svar på følgende spørsmål:

Hva spiser du?
Hvor mye tid er du villig til å bruke?
Hvilke vekstforhold har du?
Hva er det du skal dyrke i sesongen?
Hvor mange planter trenger du av hver sort?
Hvor skal du ha plantene dine?
Og tilslutt, noen tanker om bruk og lagring.

Hva spiser du?

I en travel hverdag finner man seg noen favorittretter som man vet er lette å lage. Dette er en stor fordel når du skal planlegge kjøkkenhagen. Sett opp en tabell med alle ukedagene og skriv inn dine typiske måltider. I min tabell har jeg også lagt til julaften, for da er det ekstra kjekt å servere noe eget. Og i tillegg liker jeg godt å ha noe egenprodusert pålegg gjennom hele året. Tabellen jeg bruker har fire kolonner. Der kan jeg notere hvilke av ingrediensene det er mulig å dyrke, og det er plass til eventuelle notater.

Slik kan du få oversikt over hva som kan være aktuelt å dyrke selv

Mandag	Bacalao	Løk, potet, chili, tomat, hvitløk og bladpersille	Hvordan lagre tomater?
Tirsdag	Kyllingsuppe	Potet, gulrot, purre, løk, hvitløk og basilikum	Basilikum bør fryses
Onsdag	Lun ørretsalat	Salat, agurk, reddik, vårløk og dill	Tidlig sommerrett!
Torsdag	Lapskaus	Purre, potet, gulrot, kålrot og sellerirot
Fredag	Taco	Mais, chili, salat, tomat, løk, agurk og paprika	Også maismel til tortillas?
Lørdag	Pizza	Tomat, oregano, hvitløk, løk og chili
Søndag	Kalvestek	Potet, gulrot, erter, sellerirot
Julaften	Ribbe	Gulrot, potet, hodekål, rosenkål og erter	Fermentert surkål
Annet	Pålegg	Agurk, rødbeter	Fermentert sylteagurk

I min tabell ser du at det er noen grønnsaker som går igjen. Disse bør jeg vurdere å dyrke, dersom jeg har anledning til det. Ut fra tabellen ser vi også at det er noen ting som krever litt innsats for å lagre på en grei måte, som for eksempel tomat. Det er kun i salaten jeg serverer til tacoen, at tomatene må være ferske. Det betyr at de tomatene jeg skal bruke i salaten må kjøpes i butikk utenom sesong. Tacosausen kan jeg koke og sette på glass på sensommeren, når det er mange tomater modne på én gang. Til de andre rettene med tomat, kan jeg velge å fryse, hermetisere eller koke tomatene til tomatpuré for å lagre dem.

Dersom du, som meg, for eksempel spiser lapskaus nesten hver torsdag og taco på fredagene, har du et veldig godt utgangspunkt for din planlegging. Du kan da skrive rotgrønnsaker, purre, tomat, chili, paprika og salat opp på din liste av aktuelle plantesorter. Jeg har brukt lapskaus og taco som eksempler i dette innlegget, men selvfølgelig er ikke rådene i kjøkkenhageskolen begrenset til kun å gjelde disse to rettene. Jeg synes alltid at ting er lettere å forklare med et par praktiske eksempler.

Hvor mye tid er du villig til å bruke?

Det neste du må spørre deg om, er hvor mye tid du er villig til å bruke på et kjøkkenhageprosjekt. Bare fordi du har lite tid til rådighet, er ikke det ensbetydende med at kjøkkenhage ikke er noe for deg. Litt forarbeid er noen ganger alt som skal til, og så går resten nesten av seg selv. For å lage lapskaus av egne grønnsaker, uten mye tid i hverdagen, kan en pallekarm med litt rotgrønnsaker være en god løsning. Pallekarm gjort riktig, og ved hjelp av god plassering og bruk av kompost, kan spare deg for mye arbeid.

Er du som meg og liker å spise taco? Da er det mange måter å gripe det an på. For deg som har god tid og trives godt i hagen, kan det gå sport i å lage det aller meste selv. Til og med å dyrke mais til egne tortillas. Har du bare en liten veranda eller et sørvendt vindu, kan du komme langt med noen potter chili, paprika og krydderurter i vinduskarmen. Og et lunt hjørne på verandaen kan romme en bøtte med en tomatplante, eller agurk. Dersom din veranda ikke er lun nok for tomater og agurk, kan du prøve deg på løk og salat.

Lagring og konservering tar også tid

Det er viktig å minne om at det ikke bare er de levende plantene som krever tid i en kjøkkenhage. Jo større kjøkkenhagen din er, jo mer tid må du beregne på lagring. Her finnes også flere alternative løsninger. Dersom du ikke dyrker mer enn det du bruker underveis, så vil du ikke måtte tenke mye på lagring. Salat, bær og friske krydderurter er fint å spise etter hvert som det modnes. Og har du lyst, kan du koke et par glass syltetøy eller tørke noe krydder til bruk om vinteren. Har du bare et knippe gulrøtter dyrket i melkekartonger, og én potetplante, kan det være at alt sammen får plass i kjøleskapet.

For deg som synes at lagringen er en spennende del av prosessen, sier jeg bare: Sett i gang! Det er kjempegøy. Lag mye forskjellig, og lagre det på ulike måter. Gå tilbake til listen din over hva du faktisk spiser, og planlegg lagringsmåtene ut fra hva du faktisk bruker og tiden du har til å gjøre det på. Med god planlegging kan du også unngå at alt er modent for lagring på samme tid, slik at du rekker å ta vare på det du har dyrket. Det som skal tørkes, og/eller legges på glass, kan du lagre tidligere enn poteter og gulrøtter som er avhengige av at været ikke er for varmt når de skal ned i en jordkjeller eller inn på et kaldt kott.

Hvilke vekstforhold har du?

Det siste, og avgjørende punktet for hvordan du bør planlegge kjøkkenhagen din er hvilke vekstforhold du kan tilby plantene dine. Hovedsakelig betyr dette: Hvor mye plass har du? Og hvor stor del av året har du lyset og temperaturen som plantene krever for å vokse?

Du bør planlegge for hele plantens livsløp

Det er viktig å tenke på hele plantens livsløp. Du finner ofte informasjon om plantens behov og hvor lang modningstid du må beregne, på frøpakkene eller plantevedleggene. Dette varierer mellom ulike sorter. Ikke alle sortene vil passe der du bor. Noen ganger er det mulig å legge til rette for at mindre herdige planter likevel kan trives. Det kan du gjøre ved å så innendørs, forlenge sesongen med varme og kunstig lys, eller benytte deg av ulike mikroklima i hagen. Slike mikroklima kan være lune hjørner, en levegg, en sørvendt helning eller langs en vegg som kan holde på varmen fra solen ut over kvelden. Slike plasser er få og dyrbare, så en god plan vil hjelpe deg å få mest ut av slike steder. Kanskje det var mulig å få til et par kirsebærtrær akkurat der?

Setteløk og poteter er enkle å planlegge for. De kan du sette rett på vokseplassen, så fort jorden har varmet seg opp. Det er også mange grønnsaksfrø som kan såes rett på vokseplassen. Vi sår alltid gulrot og kålplanter utendørs. Der blir de stående på samme sted, helt til det er tid for å høste dem. Disse plantene trenger ikke så mye planlegging utover å finne en god vokseplass til dem. Andre planter må ha en mykere start, og da må du planlegge mer. Paprika og tomater, er gode eksempler. Jeg sår frø som trenger varme for å spire, innendørs. På den måten får jeg også forlenget voksesengen for disse plantene. Da kan de jo komme i gang allerede i februar eller mars, mens snøen fremdeles ligger som en dyne over kjøkkenhagen.

Bak vellykkede små frøplanter ligger det et par tips og triks

Det er to ting en liten spire er på jakt etter, og det er lys og vann. Ut av frøet kommer en rot og et blad eller to. Dersom roten finner vann, vil spiren gjøre alt i sin makt for å få mest mulig lys. Dette kan fort resultere i lange, tynne spirer som er uhåndterlige og går lett i stykker.

For at små spirer skal utvikle seg til solide små planter, er det viktig å hindre dem i å strekke seg for mye. Dette gjør du ved å sette dem under godt lys, og la dem stå i et kjøling rom, eller i en godt isolert drivbenk. Pass på at de små ikke utsettes for frost. Derfor er det lurt å ha en god plan for hvor du kan sette pottene med frø til spiring, der det er varmt. Og så snart frøene spirer må du ha klar en kjølig plass hvor du skal ha dine sarte, små spirer frem til varmen kommer og de selv er store og kraftige nok til å flytte ut til sin vokseplass i hagen, på verandaen eller kanskje en solfylt vinduskarm.

Hva er det du skal dyrke i sesongen?

Nå som du har en oversikt over det du pleier å spise, er det bare å sette i gang med å notere alle ingredienser det er mulig å dyrke selv. Lag gjerne en tabell med fire kolonner som vist over. Bruk notatfeltet til å skrive kommentarer om bruk, konservering og lagring. Da får du en bedre oversikt over hele prosessen fra å dyrke plantene, til de er klare for å brukes slik du trenger dem i matlagingen. Stryk ut det du ikke ønsker å dyrke eller lage.

Så må du tenke nøye etter hvor mye tid du ønsker å bruke i kjøkkenhagen, og eventuelt ved kjøkkenbenken, hvis du ønsker å konservere frukt, bær eller grønnsaker. Har du liten tid etter sommeren, er det lurt å fokusere på frukt og grønt som kan brukes ferskt, uten bearbeiding. Har du mer tid om høsten, kan nettopp konservering være noe for deg. Stryk ut det du ser at du ikke vil få tid til.

Tilslutt gjenstår plass og vekstforhold. Tenk nøye gjennom dine muligheter. Vær kreativ. Se på hvilke planter som står igjen i din tabell. Hvilke er herdig planter som kan såes direkte, og hvilke må ha mer hjelp. Stryk ut plantene som du ikke kan gi riktige vekstforhold. Nå står du igjen med en liste over hvilke planter det vil være svært nyttig for deg å dyrke.

Hvor mange planter trenger du av hver sort?

Hvor mange planter du maksimalt kan nyttiggjøre deg av selv, og hvor mange planter du har plass til, er sjelden samme sak. Har du veldig god plass, holder det å bruke beregningene under dette punktet. Dersom plass er en begrensende faktor, må du i tillegg ta hensyn til neste punkt om hvor du skal ha plantene dine.

For å beregne mengde, kan du telle hvor mange av ukens måltider som trenger samme ingrediens. Beregne mengde per uke ut fra hvor mye av akkurat denne ingrediensen du bruker i din matlaging. Er det en rotgrønnsak som du lett kan lagre helt frem til neste sesong, kan du gange mengden med 52 uker for å finne maks antall det er hensiktsmessig å dyrke. Det samme gjelder for konserver som tomatpuré og syltetøy. Det du skal spise ferskt kan du gange med antall uker sesongen varer. Og det som kan lagres et par måneder ganger du med antall uker i sesongen, pluss åtte uker for de to månedene med lagring. Jeg pleier også å så 50 % flere planter enn jeg trenger, for å kompensere for manglende spiring og andre uhell. På denne måten vil du få noen tall å gå etter, og så kan du justere ettersom erfaringen vokser.

Hvor skal du ha plantene dine?

Lag en enkel skisse over din kjøkkenhage. Mål opp hagen, verandaen eller vinduskarmen. Det er alltid lurt å vite hvor mye plass du har til rådighet. Bruk dette som utgangspunkt for å beregne hvor mange planter du har plass til. Ofte er dette færre enn du ønsker å dyrke. I slike tilfeller er det viktig at du prioriterer. En chiliplante som bærer rikelig med frukt over en forholdsvis lang sesong, kan være en bedre investering enn en stor brokkoliplante.

Det er også mulig å gjøre ulike tiltak for å få plass til flere planter. En hylle ved vinduet kan gjøre at du får mer dybde i vinduskarmen og at du kan ha planter i ulike høyder. Pass på at alle får godt med lys. Hvis mye av hagen din er mosegrodd plen, kan det være lurt å sette ut pallekarmer eller bygge større opphøyde bed. Og er du så heldig å ha en veranda, kan høye pallekarmer i bakkant gjøre at du kan bruke hele arealet.

Små planter som skal spires innendørs bør også får sin egen plass med i planen din allerede nå. Min største feil som fersk småbruksbonde var at jeg ble altfor ivrig da jeg skulle så, og endte opp med flere plantebrett enn jeg kunne håndtere innenfor rimelighetens grenser. Resultatet var som regel at det spirte på badet, stuen ble konvertert til vekstrom og jeg flyttet inn på kjøkkenet. Men, i all rettferdighet, det kan også være en brukbar plan.

noen tanker om bruk og lagring

En god plan er en fleksibel plan. Ikke lås deg til den planlagte bruken av avlingen din. Nyt så mye du kan, så lenge det varer. Går du tom så har du i hvert fall gledet deg over hver smitt og smule. All lagring innebærer risiko, og maten er alltid best utnyttet ved å bli spist. Så sant du ikke er avhengig av et vinterforråd, skal du ikke være lei deg for at du har spist opp jordbærene før du rakk å lage syltetøy, eller at potetene havnet på tallerkenen uten å ha vært innom din nye jordkjeller.

Utnytt maten på sitt sunneste

For meg er det også viktig at maten utnyttes når den er på sitt sunneste. Og der er når den er fersk. Men siden jeg har mulighet til å dyrke mye, og god plass til å lagre maten, vil jeg også passe på å kunne spise egenprodusert store deler av året. Det innebærer at jeg må sjekke lageret jevnlig og fjerne mat som har fått mugg eller skader. Da går jeg gjennom hver frukt og grønnsak og plukker ut det som må bort. Fra gammelt av spiste man først det som ikke kunne holde seg lenge. På den måten ender du opp med å spise det som nærmer seg slutten av sin holdbarhet og sparer det med best kvalitet, men du sikrer at lageret som helhet holder seg lengst mulig.

I våre dager, med tilgang til fersk mat hele året, er det mange som liker å spise det beste først. Etter hvert som du spiser deg gjennom lageret vil jo kvaliteten forringes, men du har hele tiden følelsen av å spise bare det beste. Jeg velger det beste til høytid og fest, det som må spises snarest til hverdags og det som ikke egner seg til menneskeføde blir fantastisk kompost i hagen året etter.

Lag gjerne konserver

Av konserver anbefaler jeg å lage ting det går mest av, og aller helst når det modnes i overflod. Tomater blir gjerne modne nesten samtidig, slik at du får et godt overskudd. Da er tiden inne for å koke tomatpuré, lage chutney og salsa. En rik jordbæravling kan bli syltetøy eller frosne bær til smoothie og chili kan tørkes og hakkes, og brukes i retter som trenger litt hete.