En hage blir til

Jeg vokste opp i et lite byggefelt i skogkanten, ikke langt fra sjøen på Sørlandet. Innen jeg var voksen og hadde bygget mitt eget hus i samme området, var skogen borte. Den var blitt erstattet med kjøpesentre og brede veier. Midt i alt dette stod mitt hus med et lite felt med plen, terrasse og en veltrimmet hekk. Ellers var eiendommen asfaltert helt inn til husveggen. Hagen var i sin skjønneste orden, og veldig, kjedelig. Egentlig visste jeg slett ikke hvordan en hage blir til.

Nå hadde det seg slik at jeg hadde fått overta et lite småbruk. Der var det et hus og en låve fra tidlig på 30-tallet og en hage der naturen hadde tatt over kontrollen. Hele eiendommen var ikke på stort mer enn 6,5 mål. Men den var ikke kjedelig!

Jeg har alltid vært glad i dyr, og det fristet å kunne tilby hester, hunder og katter litt plass å boltre seg på. Kanskje det til og med var rom for noen høner og et par tåtelam? Men hage, det hadde jeg ingen erfaring med. Nå ville jeg finne ut hvordan en god hage blir til.

Møte med hagetegneren

Så med avgjørelsen tatt, huset solgt og dyra innlosjert, sto jeg i min forvillede hage og tittet på hagetegneren Anneli Rose Bengtson. Hun så skeptisk meg. «Hvor mye tid er du villig til å bruke på hagen?», spurte hun. «Det kommer jo litt an på hva du er vant til, og hvilke forventninger du har…»

Jeg kunne ikke annet enn å innrømme at jeg tidligere hadde lagt til rette for minst mulig tid på vedlikehold i hagen. «Hmmm..,» hun så betenkt ut. «Du har altså vært det jeg kaller for en terrassespyler,» konstaterte hun med et glimt i øyet.

Utgangspunktet for en hage

Vi kikket rundt oss på det lille stykke natur det var snakk om. Fra bak låven sildret det en liten bekk innom en tålig gjengrodd dam, før den gikk videre ut i naboens jorde. Området rundt var nesten som en miniskog med 20-30 store bjørk og furutrær. Foran låven stakk fjellet opp i dagen og mer var det ikke plass til på den siden av tomten. Sør for huset hadde det truet med å etablere seg en skog av ungbjørk på de to målene som en gang i tiden hadde vært dyrkbar mark. Etter at bjørken var fjernet hadde området utviklet seg til en myr. Ellers var det mer fjell. Noe rett under jorden, andre steder var fjellet synlig. Og mellom bygningene fantes det et lite tun.

«Du har noen fantastiske muligheter her.» Ordene til Anneli var lovende. «Men det vil kreve en del arbeid.»