Katten Lukas, ja. Hva skal jeg si? Jeg har i hvert fall tenkt at dersom jeg noen gang skal skrive en bok om dyrene på Småbruket Gård, så må katten Lukas ha en av hovedrollene. Lukas har alltid virket som en klok og sindig betrakter av livet rundt seg. Men nå skal du høre!
På torsdag, altså i går, fikk jeg høre av naboen at kloke lille Lukas slett ikke patruljerte hagen, slik jeg alltid har trodd. Å, nei! Han har nemlig fast plass på hennes sofa. Der ligger han altså, dagen lang, og slumrer i varmen. Og her har jeg trodd at han kom hjem etter en real økt musejakt, og la seg utslitt hver kveld på sin faste plass i stuen. Klar for en velfortjent hvil. Joda, klok er han, vesle Lukas.
Men den vesle luringen er så herlig når han sover at det ikke er mulig å jage ham ut igjen. Lukas er nemlig hvit på magen og under haken, og når han sover ligger han på ryggen slik at bare den hvite pelsen synes. Armer og bein ut til hver sin side, og hodet bakover. Det må være nydelig å være pus på et pledd i varmen. Det ser absolutt slik ut.
Lukas og de andre små dyrene
Om Lukas er min katt, eller om jeg er hans menneske, er uvisst. Det er i hvert fall ingen tvil om at han hører til her på Småbruket Gård. Og det ser ut til at han høster stor respekt fra de andre dyrene. Det er ikke uvanlig at han spankulerer gjennom hønseflokken. Hønsa tar det helt med ro. Faktisk ser det ut til at de krangler mindre når Lukas er i nærheten. Lukas ser ut til å ha både oversikt og kontroll.
Likevel er han også en leken pus. Sammen med den litt yngre katten, Brage, liker han å gjemme seg i lyngen. Og overraske hundene når de er på tur. Forresten så liker Lukas også godt å gå på tur. Av og til danner han baktroppen, andre ganger gjeter han hundene foran meg. Jeg er alltid litt bekymret når Lukas og Brage leker med hundene. Kattene er så store og hundene Bella og Coco er så små, men de ser ut til å kose seg i hverandres selskap. Det er faktisk ganske stor størrelsesforskjell på en katt og en chihuahua. Til og med sammenlagt veier ikke Coco og Bella like mye som Lukas. Derfor velger jeg å holde et øye med dem…
Da katten Lukas var liten
Lukas kom til Småbruket Gård i 2016 fra Dyrenes hjelper, da han var åtte måneder gammel. Han var svært sky i starten, og ville ikke ha kos eller bli båret. Jeg hadde fått høre at han ikke hadde fått noe stell som liten, og at han og de andre kattungene i kullet hadde måttet klare seg selv fra svært ung alder. Moren hans hadde fått ungene utendørs og verken hun eller ungene ble vant til mennesker. Så mistet Lukas sin mamma og var bakgårdskatt til han og broren ble levert til Dyrenes hjelper. Der fant jeg ham via Finn.no.
Til å begynne med hadde vi noen utfordringer, Lukas og jeg. Lukas hadde ikke lært hva som var lov og ikke lov. Vi måtte ha en lang og streng samtale om kyllinger den første våren. Og når kyllingene ble høns, var de i stand til å tale sin egen sak. De må absolutt ha kommet til en forståelse, det vitner deres gode forhold i dag om.
Da Lukas akkurat hadde fylt to år, fikk vi kattungen Brage. Brage var et sort lite nøste av kaos, og bevis for katten Lukas’ imponerende tålmodighet. Lukas har vært en god onkel for Brage fra starten. Snill og god når Brage behøver kos eller trøst, men streng når Brage trenger det. Selv nå som Brage for lengst har blitt voksen, liker han å sove med hodet hvilende på Lukas’ myke mage.
Lukas, en stolt katt
Fremdeles finner Lukas seg ikke i å bli løftet eller båret. Jeg tror det er under hans verdighet. Å gå til dyrlegen ligger også under hans verdighet. Heldigvis kommer dyrlegen hit minst én gang i året, for service og reparasjoner på de større dyrene. Da får vi, dyrlegen og jeg, til en aldri så liten årlig service på Lukas også. Men når det kommer til å løfte Lukas, har vi valgt å la ham være i fred. Han sier nei, og jeg må respektere det.
Når det gjelder kos har pipen fått en annen låt. Lukas er en riktig kosepus, på hans premisser. Han kommer smygende når han vil strykes over pelsen, helst på ryggen eller halen. Og han liker best når jeg står stille og han går til og fra, mens han tydelig viser hvor jeg skal klappe ham. Jeg håper at vi får ha katten Lukas på Småbruket Gård i mange år fremover.
Thanks for your interest, maybe you would like to read something else?
What about one of our last posts? You can also scroll through all our posts.
Bottle feeding baby lambs
Noe av det jeg liker best om våren er flaskefôring av tåtelam. Det er en vidunderlig mulighet til å …
Kalvetrening
Det er noe helt eget, når en liten kalv kommer til verden. Helt nyfødt og klar til å lære. Det er nå…
Hvert egg er en skatt
Nå skal du få se noe kult. Jeg vil gjerne vise deg noen av de flotte eggene som legges her på Småbru…
April – Forberede hagen utendørs
April er en nydelig tid å være i hagen her på Småbruket Gård. Våren har enda ikke funnet sitt fulle …