Mars er måneden jeg begynner å så forkulturer for alvor. Denne måneden fylles alle vinduskarmer, innendørs drivbenker og varme gulv med plantebrett og potter i ulike størrelser. Det er bedre å så litt for mye enn for lite. Frø er billigere enn småplanter, så det kan fort bli dyrt om jeg må spe på med innkjøpte kålplanter eller mais senere i sesongen. Det er også slik at ikke alle frøene har like god spireprosent, det betyr at du må regne med at ikke alle frøene du sår vil spire og gi deg fine planter. Spireprosent er ofte oppgitt på frøpakken.
Viktige punkter for kjøkkenhageskolen i mars:
- Hvorfor så forkulturer
- Sjekk spireprosenten for dine frø
- Hvordan så forkulturer
- Prikle planter som er sådd tett
- Så suksessivt
- Noen ord om agurk, gresskar og squash
Hvorfor så forkulturer
Nesten alle frøene som ikke kan såes direkte på friland, blir sådd innendørs i løpet av mars. Det er ulike grunner til at noen frø ikke kan såes direkte på voksestedet. For mange planter er det altfor kaldt til at de kan klare seg utendørs. Felles for de fleste av dem er at de likevel trenger tiden fra februar/mars og frem til august/september til å sette frukt og la den modne. Ute er hagen enten kald og vassen, eller dekket med snø, på denne tiden. Det er ingen gode forhold for dine små frø og spirer.
Andre frø såes også innendørs, selv om de strengt tatt kunne vært sådd ute. Særlig gjelder dette purre og løk, som likner veldig på gress når de spirer. Jeg sår dem inne, rett og slett for å klare å holde styr på dem.
En annen god grunn til å så forkulturer er for å sikre seg svært tidlige avlinger av sånt som ikke har særlig lang modningstid. Dette kan være alt fra bitte små spirer, som karse og andre microgreens, til salater og såkalte baby leaves. Ja, til og med reddiker og små, tidlige gulrøtter som blir modne på én til tre måneder. Det smaker veldig godt med ferskt bladgrønt etter en lang vinter med lagrede rotfrukter og blass kjøpesalat.
Sjekk spireprosenten for dine frø
Jeg nevnte innledningsvis at ikke alle frøene du sår har samme spireprosent. Den oppgitte spireprosenten på frøposen er leverandørens anslag for hvor mange prosent av frøene i posen som faktisk kommer til å spire innen utløpsdatoen på posen. Det er nyttig å vite når du skal beregne hvor mange frø du må så for å få riktig antall planter.
Har du samlet egne frø, eller hatt noen frø liggende lenge, kan du regne ut spireprosenten selv. Hvis frøene er store nok til at du kan klare å telle dem, er dette er ganske enkelt. Lag et minidrivhus. Bruk for eksempel et syltetøyglass, eller en skål med plastfolie over. Legg godt fuktet tørkepapir i bunnen og dryss over noen frø. Sørg for at frøene ligger helt inntil det fuktige papiret. Deretter setter du minidrivhuset i vinduskarmen og følger med på utviklingen. Hold tørkepapiret fuktig.
Når spirene har kommet godt i gang, kan du regne ut hvor mange prosent som spirte. Tell først alle frøene, deretter teller du bare dem som spirte. Del antallet spirte frø på det totale antallet frø, og gang svaret med 100. Tallet du da får, er hvor stor prosentandel av frøene dine som spirte. Denne prosenten gjelder mest sannsynlig for resten av frøene i posen også, og du har dermed funnet spireprosenten.
Hvis ingen frø spirer, er det mest sannsynlig ikke vits i å bruke mer tid på dem. Enten er de for gamle, eller så er de svært krevende å få til å spire. Skaff heller andre, eller nyere frø.
Hvordan så forkulturer
En av de største utfordringene ved å så forkulturer er ikke å få frøene i jorden, men å finne en plass der alle de små spirene skal få godt nok lys til å utvikle seg til sterke små planter. Det aller beste er et kjølig sted, med for eksempel 10-15°C, og sollys. Andre forhold kan også gi gode planter, men det er altså lurt å strebe etter kjølig, frostfritt og mye lys for de fleste grønnsaker.
Gode spireforhold er en begrenset ressurs
For de fleste av oss er gode spireforhold en begrenset ressurs. Det er derfor viktig å bruke plassen best mulig. Jeg sår gjerne tett. Det betyr at jeg sprer frøene over en større flate i et og samme beger, eller potte. På denne måten får jeg plass til mange flere spirer i vinduskarmen, enn om jeg hadde hatt mange små potter med en til to frø i hver.
Det er den aller første tiden at spiren har lett for å strekke seg for mye. Det vil si når den akkurat har kommet ut av frøet og bare har sine små frøblad. Det eneste den lille spiren tenker på er lys og vann. Det er utrolig viktig for den å finne dette. Koste hva det koste vil.
Med en gang din lille spire har fått flere blad, er den tryggere. Flere blad betyr at mer sollys fanges opp, og din lille plante får mer energi den kan bruke til å vokse. Å lage energi av sollys kalles fotosyntese, og det er omtrent så nær magi vi kommer. Absolutt all maten vi mennesker spiser er avhengig av at sollys omdannes til energi gjennom fotosyntese i planter. Vi har alle lært om fotosyntese på ungdomsskolen, men har du noen gang stoppet opp og tenkt over hvor fantastisk det egentlig er?
For mye jord gir spiren dårlige forhold
En annen grunn til å så tett er at jorden må holdes fuktig. Prøver du å holde en full blomsterpotte med jord fuktig nok for en liten spire, vil mye av jorden og fukten bare stå brakk. Dette kan lett føre til at jorden begynner å mugne. Mugg kan lett ødelegge din lille spire. Derfor sår jeg mine grønnsaker i i et beger som ikke inneholder mer enn ca. tre cm jord i bunnen, og så fort de små plantene har fått to til fire «voksen-blad» planter jeg dem om. Dette kalles prikling.
Noen frø kan få egen potte, andre kan dele
Det er noen planter som har store frø med høy spireprosent. Agurk, squash, gresskar og melon er eksempler på dette. Slike frø sår jeg i små potter, men kun ett til to frø per potte. Disse frøene både spirer og vokser fort, og det er fint å kunne flytte dem lett fra hverandre før de knytter seg sammen. Disse plantene er slyngplanter. Hold øye med hva de driver med. Å ha slike planter inne er nesten som å ha små barn, og du må flytte bort ting de ikke skal få tak i.
Heldigvis er de fleste grønnsaksfrøene, og spirene, lettere å håndtere. Frøene er store nok til å telle, og til å plukke opp én og én for å så dem. Spirene, så sant de får mye nok lys og lite nok varme, vokser ikke for fort. Det betyr at de aller fleste plantene kan såes ganske tett, i samme potte. Slike frø sår jeg helst i et gammelt gjennomsiktig jordbærbeger av plast. Begeret fyller jeg halvfullt med jord og sprer frøene jevnt utover og dekker dem med et tynt lag jord. Jeg passer på at jorden er fuktig, og holder på fukt og varme ved å legge litt gjennomsiktig plast med små luftehull over begeret. Det blir som et lite drivhus.
Det er lurt å huske på spireprosenten
Når du sår flere frø i egen potte må du huske på at ikke alle frøene spirer samtidig, eller i det hele tatt. På ett eller annet tidspunkt må forkulturer som deler potte settes på et kjøligere sted enn det som kreves for spiring. Du vil da få et lite dilemma.
Jeg sår mine paprika tett og lar dem spire på baderomsgulvet, fordi de krever minst 20°C for å spire. Hva gjør jeg når noen har spirt og trenger lys og kaldere temperaturer, mens resten av frøene i samme potte fortsatt er avhengige av varmen? I slike tilfeller er det også greit å kjenne til spireprosenten til dine frø. Du vil da kunne anslå om de fleste av spirene du kan regne med å få, har kommet opp. Når mesteparten av de forventede spirene har vist tegn til liv, om det er aldri så lite, vil jeg anbefale å prioritere lyst og kjølig.
Prikle planter som er sådd tett
Du vil oppdage ganske snart at det blir litt trangt for dine små planter som deler potte. Kanskje er tomat og paprikaplantene du sådde i februar allerede klare for mer plass? Da er tiden inne for prikling.
Prikling er når man deler opp flere små planter som har vokst i samme potte, og lar dem få en potte hver. For å håndtere små frøplanter under priklingen må du kun holde dem forsiktig i et blad.
Av og til vil du oppleve at røttene til de små spirene har viklet seg inn i hverandre. Da er det veldig fristene å dra forsiktig i stilkene for å få dem fra hverandre. Det må du aldri gjøre! Holder du i stilken vil du ikke klare å unngå å knuse det fine rørsystemet som planten bruker til å frakte næring. Planten vil mest sannsynlig ikke klare seg. Hvis du ikke får lirket dem fra hverandre har du to valg. Du kan plante dem sammen og se om det er mulig å dele dem ved neste ompotting. Du kan også knipe bort den svakeste. Jeg planter oftest de to sammen, og kniper bort den ene dersom veksten blir ujevn.
Husk å la størrelsen på pottene vokse med plantene. For mye jord kan fort føre til problemer. Pott heller om noen ganger og hold dine planter sunne.
Så suksessivt
Dersom du ønsker deg tidlige avlinger av bladgrønt som har kort modningstid, er det lurt å begynne nå. Så som du ville gjort med andre forkulturer, men du kan mest sannsynlig høste fruktene av ditt arbeid allerede fra vinduskarmen. Hvis du venter et par uker og sår på nytt, vil du ha nye friske salatblad klare når du har spist opp de første du sådde. Fortsett gjerne å så annenhver uke gjennom hele sesongen, for å ha jevn tilgang til bladgrønt du spiser ofte. Dette kalles å så suksessivt.
Her på Småbruket Gård dyrker vi ofte salat innendørs, både tidlig vår og rundt midtsommer. Tidlig om våren er det for kaldt til at salaten kan vokse ute, utpå våren og forsommeren sår vi på friland. Men når sommeren er på sitt varmeste sår vi salaten innendørs til den igjen. Salat har vanskelig for å spire når temperaturen er over 20°C. Det gamle huset vårt isolerer godt mot varmen og inne er det kjølig nok til at salaten, og jeg, trives. Når temperaturen faller igjen, såes salaten igjen utendørs frem til frosten kommer.
Noen ord om agurk, gresskar og squash
Det er noen planter som setter en ivrig kjøkkenhage-entusiast i litt av en knipe. Det er agurk, gresskar og squash. Disse plantene bør virkelig få så lang vekstsesong som mulig, men det skjer ikke helt uten konsekvenser. Det er få planter som er like morsomme å dyrke, som disse ivrige slyngplantene. De har til og med ofte både rask spiring og god spireprosent.
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg føler at jeg har behov for å advare mot dem. Disse plantene høres jo så morsomme ut. Ja, jeg vet det. Men det er altså konsekvensene som jeg advarer mot. Agurk, gresskar og squash vokser seg veldig store, veldig fort. De har en utrolig evne til å ta tak i, og knytte seg rundt hva som helst! Jeg hadde en gang en agurkplante som viklet seg inn i hver en åpen rute i mine solgardinger. Jeg trodde jeg hadde kontroll, da jeg så til den hver uke ved vanning, men den gang ei.
I løpet av to uker med kraftig vekst hadde den lugubre planten ikke bare ødelagt gardinene til det ugjenkjennelige, men også surret seg rundt gardinstangen. Den veltet to andre potteplanter ned fra vinduskarmen og tatt tak i en stol i nærheten, med de klåfingrede tentaklene sine. Innen været var varmt nok til at djevelskapen kunne flytte utendørs hadde den også rukket å surre seg inn i et par grønne stueplanter som jeg faktisk måtte klippe løs! Situasjonen var ute av kontroll.
Det jeg prøver å si er at dersom du ønsker å dyrke agurk, gresskar og/eller squash, bør du ikke så den før sent i mars. Forhåpentlig er været fint nok til å plante dem ut før de blir for store (og begynner å ramponere hjemmet ditt). For en liten leilighet vil jeg anbefale at du bare velger én av disse, og bare beholder én plante. Lykke til.
Oppsummering
Nå har du lært litt om hvorfor og hvordan man sår forkulturer innendørs. Du har også lært om spireprosent og hvordan du selv kan beregne spireprosent for frø du har hjemme. Du kan bruke dette tallet til å vurdere hvor mange frø du må så for å få ønsket antall planter. Hvis du avdekker en spireprosent på null, har du spart deg selv for mye unødvendig arbeid. Spireprosenten kan også hjelpe deg til å vurdere når du skal flytte forkulturer som er sådd tett til et kjøligere og lysere sted.
Små planter som er sådd tett, må prikles slik at de får bedre plass og ikke vokser inn i hverandre. Etter hvert som plantene dine vokser, kan du potte dem om i potter som passer til plantens størrelse. Hvis du ønsker jevn tilgang til grønnsaker som vokser forholdsvis fort, og som du bruker ofte, kan det være lurt å så suksessivt gjennom sesongen.
Kjøkkenhageskolen – kalender
Velkommen til kjøkkenhageskolen.
- Januar – Planlegge kjøkkenhagen
- Februar – Forberedelser
- Mars – Så forkulturer innendørs
- April – Forberede hagen utendørs
- Mai – Så på friland
- Juni – Plante ut i hagen
- Juli – Vanning, luking og første smaksprøve
- August – Høste i hagen
- September – Lagring og konservering
- Oktober – Gjør hagen vinterklar
- November – Vedlikehold og en sesong ryddes bort
- Desember – Mat fra eget forråd
Thanks for your interest, maybe you would like to read something else?
What about one of our last posts? You can also scroll through all our posts.
Bottle feeding baby lambs
Noe av det jeg liker best om våren er flaskefôring av tåtelam. Det er en vidunderlig mulighet til å …
Kalvetrening
Det er noe helt eget, når en liten kalv kommer til verden. Helt nyfødt og klar til å lære. Det er nå…
Hvert egg er en skatt
Nå skal du få se noe kult. Jeg vil gjerne vise deg noen av de flotte eggene som legges her på Småbru…
April – Forberede hagen utendørs
April er en nydelig tid å være i hagen her på Småbruket Gård. Våren har enda ikke funnet sitt fulle …