Jeg vokste opp i et lite byggefelt i skogkanten, ikke langt fra sjøen på Sørlandet. Innen jeg var voksen og hadde bygget mitt eget hus i samme området, var skogen borte. Den var blitt erstattet med kjøpesentre og brede veier. Midt i alt dette stod mitt hus med et lite felt med plen, terrasse og en veltrimmet hekk. Ellers var eiendommen asfaltert helt inn til husveggen. Hagen var i sin skjønneste orden, og veldig, kjedelig. Egentlig visste jeg slett ikke hvordan en hage blir til.
It just so happened that I had taken over a little smallholding. There was a house and a barn from the early 1930-ties, and a garden where nature had seized control. The whole property was not much more than one and a half acre. But it wasn´t boring!
Jeg har alltid vært glad i dyr, og det fristet å kunne tilby hester, hunder og katter litt plass å boltre seg på. Kanskje det til og med var rom for noen høner og et par tåtelam? Men hage, det hadde jeg ingen erfaring med. Nå ville jeg finne ut hvordan en god hage blir til.
A meeting with the garden designer
Så med avgjørelsen tatt, huset solgt og dyra innlosjert, sto jeg i min forvillede hage og tittet på hagetegneren Anneli Rose Bengtson. Hun så skeptisk meg. «Hvor mye tid er du villig til å bruke på hagen?», spurte hun. «Det kommer jo litt an på hva du er vant til, og hvilke forventninger du har…»
Jeg kunne ikke annet enn å innrømme at jeg tidligere hadde lagt til rette for minst mulig tid på vedlikehold i hagen. «Hmmm..,» hun så betenkt ut. «Du har altså vært det jeg kaller for en terrassespyler,» konstaterte hun med et glimt i øyet.
Utgangspunktet for en hage
We both looked around at the little patch of nature we were talking about. A little brook crept out from behind the barn and stopped by an overgrown dam, before it entered our neighbors´ field. What looked like a mini forest of about 20 or 30 birch and pine trees surrounded the dam. In front of the barn, the solid rock was visible and that was all this part of the garden had room for. A half an acre young birch forest threatened to establish on the south side of the house, where a field used to be not too many years ago. After the birch had been cut, the area had developed into marsh land. Then there was more bare rock, some places hidden by only a thin layer of humus. And between the buildings there was a small farmyard.
“You do have some very good opportunities here.” Anneli´s voice was promising. “But it will take a lot of hard work.”
Thanks for your interest, maybe you would like to read something else?
What about one of our last posts? You can also scroll through all our posts.
Bottle feeding baby lambs
Noe av det jeg liker best om våren er flaskefôring av tåtelam. Det er en vidunderlig mulighet til å …
Kalvetrening
Det er noe helt eget, når en liten kalv kommer til verden. Helt nyfødt og klar til å lære. Det er nå…
Hvert egg er en skatt
Nå skal du få se noe kult. Jeg vil gjerne vise deg noen av de flotte eggene som legges her på Småbru…
April – Forberede hagen utendørs
April er en nydelig tid å være i hagen her på Småbruket Gård. Våren har enda ikke funnet sitt fulle …