Endelig er våren her og snart kommer små andunger ut av eggene for å rusle over tunet. Etter mine beregninger skal klekkingen begynne allerede på mandag. Jeg gleder meg veldig for andunger er noe av det søtest som finnes. De er aldeles nydelige, der du tusler etter sin mor på vei ned til dammen. Kanskje står det en nysgjerrig liten kalv og titter på dem fra paddocken, idet de runder hjørnet på stallen?
En ny kalv
Kua Ingeborg har nemlig født en vakker liten stutekalv 13. april, på selveste palmesøndagen. Kalven var den første babyen vi fikk på gården i år. Han kom til verden i løpet av et par øyeblikk, i mens jeg var inne og spiste litt lunsj. For en flott overraskelse å komme ut i stallen til!
Ingeborg er heldigvis ikke aggressiv når hun har en nyfødt kalv. Tvert i mot. Hun vil faktisk gjerne at jeg skal komme og hjelpe til. Skjønt, det er ikke alltid jeg klarer å forstå hva det er hun vil med en gang. Men med litt tålmodighet fra begge parter så finner vi ut av det. Denne gangen var det to ting som hun aller helst ville at jeg skulle gjøre; hjelpe kalven på beina og lindre hennes melkespreng på høyre side av juret.
Kommunikasjonen foregikk som følger: Ingeborg dyttet forsiktig i kalven med snuten, så inntrengende på meg og rautet før hun dyttet litt i kalven igjen. Dette gjentok seg flere ganger med et lengre raut for hver gang, til jeg gjorde som jeg hadde fått beskjed om. Da var hun stille og fornøyd. Når det gjaldt melkingen ble det forespurt på nesten samme vis, bare at hun da prøvde å nå sitt eget jur. Jeg fant en krakk og en bøtte og satt meg ned ved hennes venstre side. Jeg hadde ikke forstått at det var høyre side som hadde melkespreng. Men Ingeborg bare snudde seg og da løste problemet seg.
Vårens første tåtelam
Fire dager etter kalven kom årets to første tåtelam. To aldeles nusselige små nøster. Og i morgen er det enda et lam klar or henting. De av dere som har lest innlegget om flaskefôring av tåtelam vet jo allerede at lammene ikke kan komme til oss før de har fått i seg nok råmelk til at immunforsvaret deres har fått bygget seg opp ved hjelp av melk fra mor. Og flere lam skal det bli etter hvert.
Kyllinger
Kyllingene kommer ikke før mot slutten av mai i år. Vi skal ikke ruge frem egg fra egne høner i år, men har bestilt rugeegg fra ulike renrasede fargeleggere. Våre høner legger til slutt bare grønne og brune egg etter noen generasjoner, for hanen er av rasen Lys Sussex, en rase som legger lysebrune egg. Vi har valgt Lys Sussex hane fordi rasen gir flotte kyllinger som er rolige og sterke, og som vokser godt.
Jeg gleder meg veldig til kyllingene klekkes. Før planla vi første klekking til 1. påskedag, men det har vært litt kaldt for kyllingene ute, så i år bestemte vi oss for å vente til vi visste at det ville være varmere i været. Da slipper vi å holde dem innendørs så lenge. Sunne kyllinger fra rugemaskin, som har fått sosial trening i flokken, kan gå ut allerede ved treukers alder. Siden de ofte ikke har en mor til å passe dem, må kyllingene ha en lun plass de kan gå inn og varme seg når de trenger det. Jeg tror kyllingene kommer til å like at de kan gå ut og leke, jeg mener jobbe (dette er jo ramme alvor for de små), sammen med resten av hønsa i hagen.
