Februar – Forberedelser til kjøkkenhagen

Endelig er det tid for å sette i gang med praktiske forberedelser til kjøkkenhagen. Det er nå jeg ser over, samler og teller at alt utstyret er på plass. Hvis du ser at utstyret ikke passer med planen du la i januar, har du enda tid til å foreta justeringer. Det kan være å endre planen, eller å skaffe utstyret du trenger. Og selv om det enda er litt for tidlig for de fleste frøene, er det noen som bør i jorden allerede nå.

Viktige punkter for kjøkkenhageskolen i februar:

Skaffe deg frø
Ha utstyret i orden
Vasking av potter
Gi spiren optimale forhold
Så det som tar lengst tid allerede nå
Les og lær

Hvordan skaffe deg frø?

De frøene du ønsker å så i sesongen kan det være en fordel å få tak i så tidlig som mulig. Ulike frø har ulike krav til miljøet. Noen krever varme for å spire, noen krever lys. Og noen, som salater klarer ikke å spire om det blir over 20°C. Noen er lette å få til, mens andre krever faktisk litt erfaring eller stor tålmodighet. Les på pakken før du handler dine frø og se om du kan gi plantene det de trenger. Her kommer planleggingen fra januar igjen til nytte. Du vet hva du kan tilby dine planter, og du vet hva du trenger av frø. Hvis én sort virker vanskelig å få til, spør da betjeningen etter en mer lettdyrket sort.

Jeg kjøper frø på nett, i hagebutikker og spesialbutikker som importerer frø. Mitt råd er å velge de enkleste frøtypene i starten. Gjerne grønnsaker som naboene dyrker, eller dem du får anbefalt i butikken der du kjøper dine frø. Det er alltid kjekkest at man får resultater, det har ingen hensikt å mislykkes med eksotiske sorter. Jeg føler meg mye bedre rustet til å håndtere mine stadige og håpløse forsøk på å dyrke avokado, når jeg vet at jeg er en racer på gulrøtter, poteter og chili.

besøk et Frøbibliotek

Noen bibliotek har eget frøbibliotek. Der kan du «låne» frø gratis. Ordningen baserer seg på at de som låner frø forsøker å levere tilbake frø fra egne planter om høsten. Du kan lage dine egne frøposer. En av fordelene med denne ordningen er at dette er frø fra planter som mest sannsynlig har vokst i ditt nærmiljø. Da vet du at de er tilpasset dine forhold. For at en plante skal kunne gå i frø, må den rekke å gå gjennom alle sine vekstsykluser i løpet av sommersesongen. Dersom sommeren er kort, vil mer varmekjære planter ikke rekke å sette frø.

Har du utstyret i orden?

Nå er tiden for å se over at du har det du trenger for sesongen. Mye kan lages av det du allerede har hjemme, som plastposer, plastbegere og matemballasje, gamle potter, melkekartonger og brusflasker. Jeg er veldig glad i gjenbruk. Og hvis jeg kjøper noe nytt velger jeg kvalitet som varer i årevis. Ettersom driften og kjøkkenhagen min vokste, var det nødvendig å tenke på at alt utstyret også skulle kunne lagres uten å ta så mye plass. Jeg kjøper og sparer derfor på like ting som kan stables i hverandre. På denne måten får jeg plass til alt jeg trenger i plastkasser med lokk som kan oppbevares i en hylle til neste sesong.

Som sagt kan det meste kan brukes til å plante i. Jeg sparer melkekartonger til tidlige gulrøtter, fjorårets jordbær-beger, de i plast med hull i bunn, er perfekte til å så mange frø som skal prikles (pottes om) senere. Ofte kan du finne brukte potter og brett på hagesenteret eller Ikea, men det er også mulig å bruke plastbegeret som kjøttvarer kommer i, til plantebrett. Jeg gir aldeles opp alt håp om pene krukker til pottene mine om våren. Det blir altfor mange potter til at jeg har mulighet til å ha nok krukker til alle sammen, og dessuten gjør krukkene at pottene tar mer plass i vinduskarmen. Her er det viktigst at flest mulig planter får mest mulig lys.

Min favoritt

Hvis jeg skal unne meg selv nytt planteutstyr, er det de solide plantebrettene fra Bondekompaniet som er favoritten. De komme i to ulike bredder. Den ene har plass til fire små firkantpotter i bredden, og den andre har plass til bare to. For det jeg skal så ute, og må flytte inn om natten, er det den bredeste som er å foretrekke, da de halverer antall turer jeg må gå når de små spirene skal bæres inn og ut. Og de har også plass til tre til fire riktig store potter, når sesongen er godt i gang og dine planter har vokst.

De smale plantebrettene er perfekte for vinduskarmer. Jeg er så heldig å ha brede, gammeldagse vinduer med tre ruter nede, og en tverrliggende rute over. Derfor har jeg laget en ekstra vindushylle i høyde med bunnen av den tverrliggende ruten og dermed doblet plassen for planter i solen. Jeg kan da sette to smale plantebrett etter hverandre nederst i vinduskarmen, og to til i hyllen lengre opp på vinduet.

Vasking av potter

Sørg for at utstyret er rent når du setter i gang, og helst allerede når du pakker det bort. Da er det mye mer motiverende å begynne på en ny sesong. På «ny frisk», liksom. Selv om jeg liker å vaske alle potter og plantebrett før jeg setter dem bort om høsten, er det likevel noen planter som har visnet og dødd i løpet av vinteren. Det betyr at jeg alltid har noen potter å vaske nå som sesongen begynner.

Fjern jorden når den er tørr

Ofte er det en del jord som har festet seg inni pottene. Dersom jeg legger disse pottene rett i en bøtte med vann, vil vannet måtte byttes allerede etter den første potten er vasket. Mitt beste tips for vasking av potter er å la dem tørke opp og så bruke en gammel oppvaskkost til å børste ut av dem, før jeg legger dem i vannet. På denne måten er nesten all jorden borte allerede før selve skrubbingen går i gang.

Vask med svamp

Best erfaring har jeg av å vaske potter i lunket vann, og bruke en oppvasksvamp med en dråpe Zalo til å vaske med. Deretter skyller jeg pottene ved å dyppe dem i en bøtte med rent vann. Når jeg gjør dette om høsten, legger jeg pottene ut over verandaen, eller plenen til tørk. Men innendørs, og vinterstid, skjer alt sammen på baderomsgulvet. Bøttene tømmer jeg utendørs og pottene får stå stablet i en pen pyramide på det varme gulvet til de har tørket. Det samme gjelder plantebrettene. Nå, når alt utstyret er rent, er det fint å skaffe seg en oversikt over hva man har tilgjengelig, før man løper og kjøper noe nytt.

Gi spiren optimale forhold

Det finnes ulike typer jord på markedet. Plantejord kan kjøpes i mange ulike butikker. Hagesentrene, Europris og utstyrsleverandørene til landbruket selger gjerne 4-5 sekker plantejord på tilbud. Nå er det også mulig å velge økologisk plantejord. Skal du blande sand i jorden, pass på at den er uten forurensning. For frø kan man velge å kjøpe spesiell såjord, men jeg blander som regel min egen. Den enkleste måten er å blande ca. 4 deler jord til minst 1 del sand. Denne blandingen fungerer greit for de fleste frø. Det er viktig at jorden er litt mager. Plantejord er ofte gjødslet og det kan bli for mye for små spirer. Dersom frøpakken tilsier at spiren har tilleggsbehov, som kalk eller annet, legger jeg bare dette til blandingen min.

Lag et minidrivhus

Det er viktig at jorden holdes fuktig mens du venter på at frøet ditt skal spire. Blir det for tørt vil den lille spiren ikke ha nok reserver til å klare seg, og blir det for vått vil den råtne. Derfor er det lurt å lage et lite «drivhus» til spiren. På denne måten holder du på fukten og varmen. En gjennomsiktig plastduk, plastpose, bunnen av en brusflaske eller søppelsekk vil gjøre nytten. Lag noen hull eller legg en pinne under plasten for at det skal komme frisk luft til. Da mange av frøene som må såes tidlig, som tomat, må ha 18-20°C for å spire, vil vannet i jorden fordampe svært fort om du ikke dekker til med plast.

Pass på spiren

Se til spiren din ofte. Med én gang den spirer bør den flyttes til et sted med gode lysforhold og litt lavere temperatur. Da slipper du at den strekker seg på leting etter lys, og blir skjør og uhåndterlig. Pass på! Det kan skje i løpet av en dag. De små spirene vokser seg sterkest om de får bremset veksten med lavere temperatur, samtidig som de får det lyset de trenger uten å måtte strekke seg. Hovedregelen er at jo varmere du har det, jo mer lys må du gi planten tilgang til.

Så det som tar lengst tid allerede nå

Her på Småbruket Gård klarer jeg bare å få tomatene modne i løpet av den korte sesongen, dersom jeg har gitt dem en tjuvstart innendørs allerede fra februar. På denne tiden sår jeg også paprika og chili. Begge sistnevnte kan såes senere og tas med inn om frosten truer før fruktene er modne, men da risikerer jeg å få moden paprika og chili i november. Jeg velger derfor å så alle tre på likt, for da er de modne samtidig. Og jeg kan lage salsa, chutney, ketchup og taco med alle ingredienser fra egen hage.

Les på frøpakkene om hvor lang vekstsesong dine planter trenger og så de som trenger mest tid allerede nå.

Les og lær

De fleste frøpakkene som selges i dag kommer med en forklaring på hvordan du bør gå frem. Les dette før du kjøper frøene. Mange av nettsidene som selger frø lar deg finne denne informasjonen på nett, i tillegg til mye annen relevant informasjon. Selv blir jeg ofte litt overveldet av alle valgene, og usikker på om informasjonen gjelder forholdene der jeg bor. Da finner jeg ofte god hjelp i norske hagebøker, der man kan lese om sorter og forventet spire- og modningstid tilpasset norske forhold.

Anbefalte bøker

To av mine norske favoritter er Grønnsakhagen – Lær å dyrke grønnsaker, av Kaare Aamlid og Den nyttigste hageboka, utgitt av Det norske hageselskap. Den nyttigste hageboka er akkurat hva den lover. Den er skrevet som en gave til nye medlemmer i Det norske hageselskapet og er derfor litt vanskelig å få tak i. Jeg krysser fingrene for at biblioteket ditt har et eksemplar. Ellers kan Finn.no eller et medlemskap i Hageselskapet være løsningen. Men om du ikke får tak i disse bøkene, bør ikke det stoppe din kjøkkenhagedrøm.

Grønnsakhagen – Lær å dyrke grønnsaker

Boken til Kaare Aamlid er helt fantastisk. Det jeg liker aller best med boken hans er at han oppgir såtid, utplanting og høstetid for ulike grønnsaker, basert på hvor i Norge du bor. Løp og lån den på biblioteket!

Han beskriver også flere måter man kan bygge opp sin kjøkkenhage. Siden jeg ønsker å dyrke regenerativt er min favoritt er de opphøyde bedene som fungerer som en opp-ned-kompostbinge. Perfekt hvis du også skal rydde i hagen. Luften kommer inn nedenfra og lar det organiske materialet kompostere samtidig som du kan dyrke dine grønnsaker i det øverste laget. Varmen fra komposteringsprosessen hjelper de små plantene dine. Med en fiberduk over, kan varmen fra komposteringen være med å redde dem fra en uventet sen frostnatt.

Soppmycel

Etter hvert som materialet i de nederste lagene blir til humus, vil det danne seg soppmycel i jorden. Ikke spa dette bort! Mycel består av tynne tråder, hyfer, som danner et fint nettverk med røttene til dine planter og vil hjelpe dem å finne vann og næring. Når plantene og soppen fungerer sammen slik de skal, vil du nesten ikke behøve å vanne din kjøkkenhage i vekstsesongen. Jeg vanner når jeg sår, og til de små plantene har kommet ordentlig i gang, men deretter lar jeg naturen ta over. Selv i de varmeste tørkeperiodene har det vært frodig i kjøkkenhagen, helt uten min hjelp.

Ny kunnskap

Kunnskapen om regenerativt landbruk har utviklet seg mye siden Kaare Aamlid gav ut sin bok i 2001. Derfor er det noen av hans metoder vi må tilrettelegge for å passe med det vi har lært, slik at vi bygger natur fremfor å tappe den. Jeg bruker for eksempel ikke torv, og jeg graver minst mulig i jorden. Men boken er en flott innføring for deg som vil ha en egen kjøkkenhage. Her er uansett mye flott informasjon for alle, om hagen din er en vinduskarm, veranda eller hageflekk.

Oppsummering

Du har nå fått idéer til hvor du kan skaffe deg frø, og hvilket utstyr du kan samle før du går i gang med sesongen. Gode råd om rengjøring og oppbevaring av utstyr, samt hva du må tenke på for å gi dine små spirer en god start i livet. Mager jord, luft og riktig forhold mellom lys, fuktighet og temperatur er viktig for at plantene skal vokse seg sterke. Ønsker du å dyrke planter som tomater, chili eller paprika, er det lurt å så dem allerede nå. De trenger lang tid til å modnes og det er fordelaktig at disse plantene modnes samtidig. Bruk gjerne tiden til å lese gode hagebøker og lær enda mer.

Kjøkkenhageskolen – kalender

Velkommen til kjøkkenhageskolen.

Januar – Planlegge kjøkkenhagen
Februar – Forberedelser
Mars – Så forkulturer innendørs
April – Forberede hagen utendørs
Mai – Så på friland
Juni – Plante ut i hagen
Juli – Vanning, luking og første smaksprøve
August – Høste i hagen
September – Lagring og konservering
Oktober – Gjør hagen vinterklar
November – Vedlikehold og en sesong ryddes bort
Desember – Mat fra eget forråd

Takk for din interesse, kanskje du vil lese noe annet?

Hva med en av våre siste innlegg? Du kan også bla igjennom alle innleggene.