Vår lille prinsesse, Gabrielle som nå har blitt større og fått horn, hadde aldri sett snø før den kom nå på nyåret. Jeg var veldig spent på hvordan Gabrielle ville like seg i snøen. Og ved første øyekast var visst snøen litt skummel. Gabrielle stod og gjemte seg bak beina mine og kikket ut med gru, da jeg foreslo en tur ut. Det er alltid spennende å se hvordan dyrene reagerer på snøen, når de ser den for første gang.
Jeg husker godt den bunnløse ulykke vår yngste lille chihuahua uttrykte, da hun for første gang måtte ut og navigere i hele 3 cm snø. Det var et ganske sørgelig syn, for snøen rakk henne jo til langt over tærne! Jeg håpte virkelig at Gabrielle ville ta det hele med mer fatning.
Ut på tur
Gabrielle kunne ikke overtales til en oppdagelsesferd på egenhånd. Jeg valgte derfor å gå i forveien, vel vitende om at hun heller ville begi seg ut i det ukjente, enn å bli igjen alene. Og joda, hun fulgte hakk i hæl. Ute i alt det hvite glemte Gabrielle helt å være skeptisk. Hun kikket i alle retninger med sine store, brune øyne. Og tilslutt bestemte hun seg for å smake på snøen. Etter det var alt greit.
Det ble ikke så veldig lang tur på oss, første gangen jeg og Gabrielle var ute i snøen. Dyp snø er jammen ikke lett å gå i, sørlig hvis du er en liten kalv uten ski eller truger. For denne gangen var det ikke snakk om bare 3 cm, men en halv meter nysnø. Stakkars lille Gabrielle gikk om kull et par ganger før hun fant ut at hun måtte være veldig forsiktig med å flytte vekten over på neste ben, så lenge hun ikke kunne se hva snøen skjulte. Med litt øvelse gikk det ganske bra. Jeg tror det er viktig å la dyrene få prøve seg på utfordringer når de fremdeles er unge og smidige. De unge tåler mer, da de tydeligvis er laget av «magisk gummi».
Inn i båsen, tørr og fin
Lille Gabrielle kan fort bli litt snuete, stakkar. Derfor er det viktig at hun blir godt stelt før hun skal tilbake i båsen sin. Børsting og stell er en fin ting. Da får man anledning til å knytte bånd med sin firbeinte venn og kollega. Oftest ser man hester stå og bli pusset i stallgangen, men det er ingenting i veien for at sauer og kuer, og sikkert også mange andre dyr, også kan læres opp til dette. Nøkkelen ligger i tillit og at man begynner treningen tidlig.

Lille Gabrielle har har alltid blitt dillet og dallet med. Jeg har hørt noen si at dette er bortkastet tid, og slett ikke fornuftig i forbindelse med større drift enn den vi har her på Småbruket Gård. Det er jeg svært uenig i. Den tiden jeg bruker på hvert enkelt individ i starten, sparer jeg snart inn når jeg skal ha min firbeinte venn om bord på transport, til dyrlegen, ut på beite, sjekke for skader og ikke minst dersom det er snakk om å fange inn en liten rømling som har dratt på tur på egenhånd.
Takk for din interesse, kanskje du vil lese noe annet?
Hva med en av våre siste innlegg? Du kan også bla igjennom alle innleggene.
Å samle egg fra hønsa
Hver gang jeg samler egg hos hønene blir jeg rørt over omsorgen de viser for sine egg. Eggene kan ik…
Gabrielle i snøen
Vår lille prinsesse, Gabrielle som nå har blitt større og fått horn, hadde aldri sett snø før den ko…
Vinter på Småbruket Gård
Det var nyttårsaften det virkelig begynte å snø for første gang denne vinteren. Snøen som hadde vært…
Sommerlykke
Bringebær er ekte sommerlykke. Det er aldri et bær som ikke er perfekt for en eller annen her på går…